Oppvekst
Martha Nilsdatter Melingen vart født i 1859
Ser vi i Folketellinga
for 1865 finn vi ho saman med resten av familien heime på
Melingen.
Mora , Anna Ellingsdatter, var då oppattgift etter at første
mannen hennar, Abraham Mælingen , døydde i 1853 berre
28 år gammal. Sjølv var ho 26 år.
Saman hadde dei to born under tre år.
I 1854 gifta Anna seg med Nils Albrigtsen Hevrøen (f 1820)
og samen hadde dei ved folketeljinga i 1865 fått fire born.
På garden budde og ei ugift tante av første mannen hennar.
Dei neste sju åra kom fem born til verda , men to av dei døydde
i sitt første leveår.
(Sjå Austevoll gard og ætt II ,s.215)
Martha hadde lag med born, og Austevoll sokn tok på
seg å koste utdanninga hennar som jordmor..................
Sjå bileter av Martha
med familie
Jordmoryrket
Marthe vart jordmor i både Austevold og Møgster
sokn. Eit strevsamt yrke mellom mange øyar i storm og stilla.
I journalen til formannskapet finn vi i 1886 eit brev frå Marthe.
Her peikar ho på det strevsame yrket sitt og på den låge
løna - 48 kroner.
Ho er fri og bed om lønstillegg :
Til Austevolds og Møgsters Herredsstyrelse!
Undertegnede andrager herved ærbødigst om at der
af kommunens midler bevilges mig et lidet lønstillægg kr 52 af begge
sogner.
I den anledning skal jeg bemerke at reiserne omkring i sognene -
som følge av de lokale forholde - ere besværlige. Særlig maa reiserne
siges at være besværlige i Møgster sogn og som oftest har min assistanse
været paakrævet i sidstnevnte sogn.
I midlertid har jeg også i den senere tid været adskillig
svag, der for en stor del hidrører fra de besværlige reiser, jeg som
jordemoder har maattet gjøre, saa det ogsaa af den grund har faldt mig
besværlig.
Man uagtet min svaghed, har dog Herren givet mig kraft, saa jeg hidtil
ikkje har nægtet nogen min tjeneste, naar bud derom er bleven mig sendt
og skal eg heller ikkje for fremtiden med min gode vilje og den kraft
jeg nu eier gjøre det. Men saa vil jeg ogsaa vente, at herredsstyrelsen
vil paaskjønne mit vanskelige og ansvarsfulde hverv ved at imødekomme
dette mit billige og rimelige andragende, saa jeg bedre kan settes i
stand til at rygte min gjerning.
Det maa ogsaa bemerkes, at min nuværende faste løn, kr 48 af to sogne,
er sat urimelig lav, thi af enkelte kungjørelser om lignende bestillingar
som min, sees lønnen at være kr 100 og derom, og det af et enkelt sogn.
Naar saa jeg skal reise omkring i to sogne for ikkje halvparten af hvad
man kan have for et sogn, da faarekommer dette mig noget knapt af herresstyrelsen,
og ser jeg mig nesten nødsagen til om ikkje den ærede herredsstyrelsen
vil imødekomme mit her nævnte ønske ved at tillægge mig de ansøgte kr
52 at frasige min bestilling for fremtiden.
I forventningen om at den ærede herredsstyrelse imødekommer dette
mit andragende, tegner jeg mig med al agtelse.
Ærbødigst Marthe Drønen

Ho vann ikkje fram med lønskravet sitt.
48 kr vart løna kvart år fram til 1899 :
Møtebok for formannskapet 18.januar 1899
:
Sak 11 : Enstemmig besluttes :
Så ofte stat og amt bevilger midler til forbedring af jordemødrenes
lønninger og dette jordemoderdistriktet er som det nu er, bevilges
for hvert år indtil videre udredet af Austevolds herredskasse
som herredets andel for at dets jordemoder kan få del i lønsforbedringen
kr 4 mod at stat om amt tilskyder sin forholdsdel.
Jordemoderens kår tiltrenger høilig forbedring da hun betjener
et af de mest vidstrakte distrikter i forhold til befolkningen ( med
lange og farlige søreiser ) i amtet.
Stat og amt har nok betalt sin del, for det går no ei melding
til herredskassen.
I kopiboka 18.03 1899 les vi :
Jordemoderen er af herredskassen bevilget et lønstilskudd
af kr 4 for 1897 - 98.
Disse kr 4,00 må straks udbetales hende, da stat og amt har betalt
ut tilskudd og ved skrivelse af idag forlanger fogden, at kommunebidraget
straks udbetales.
Seinare på året held formannskapet møte på
Bakholmen og vedtek :
jordemoderløn med alderstillegg til Marta Drønen 68,00
Giftarmål og flytting til Drøna
Som vi ser skriv Marthe seg no med etternamnet Drønen.
Ho gifta seg i 1886 med gardbrukar og fiskar Ole Hansen Drønen
på Drøna.
Det var ikkje berre for ei jordmor å flytta ; ho skriv til Austervolds
og Møgsters Herredstyrelse og bed om å få flytta.
20. mars 1886 kjem saka opp :
Sak 6 :I anleding andragende fra jordemoderen i Østervold
og Møgster : Marta Melingen om tilladelse til at flytte til og
bo paa Drønen besluttedes efter forslag af ordføreren
enstemmig :
Han anser det aldeles uheldigt at jordemoderen bor paa Drønen,
men skal dog for tiden ikke modsette sig Marta Melingens flytning til
Drønen, men maa hun da saasnart herredstyrelsen forlanger det,
være beredt til at afgive sin stilling som jordemoder i herredet,
hvis hun ikke da skulde foretrekke igjen at flytte til et af herredstyrelsen
bestemmedes sted.
Og ho blir buande på Drøna.
Folketellinga 1900 viser det.
Her bur ho med mann og dei fem borna dei fekk.
Saka var med dette ikkje ute av soga.
I 1913 kom saka opp att på nytt i formannskapet.
Her kan
du lesa referatet i original.
Dottera vart som vaksen jordmor som mora.
Mannen sine foreldre budde og på garden kan vi sjå av teljinga.
Marthe Nilsdtr. Melingen døydde i 1941, 82 år gamal.
Frå Austevoll gard og ætt II s.691:
|