Til opningssida

Skulesoge frå 1800 - talet

 

Etter Jørgen Solbakken (tidlegare skulestyrar og skulesjef i Austevoll)

Magre kår for skulen Opplæringsmåtar i skulen. Vekselundervisning
Lærarløner og arbeidstilhøve Hjelpebøker for lærarane i omgangsskulen
Læraren sine hjelperåder Dei ymse læreemna, lærebøker og hjelpebøker.
Lærarar - vanskelege å finna Striden for utkoma, attåtnæring og merkedagar i skulen
Tilsynet med skulen Om skuleeksamen etter lova av 1827
Skulelova av 1827 Ein dag i omgangsskulen
1836 : Regulering av rodene Intruksar og føresegner for lærarane
Skuleverk i stampe Folkesetnaden i Austevoll og Møkster fra 1701 til 1865
Premiar til skuleborn Husstoda på gardar i Austevoll og Møkster i 1776 og i 1791.
Tilstanden 1850 Dei første skulehusa
Lærarutdanninga Tidsbolken 1860 til 1910.

Magre kår for skulen.
Nokre elevar fekk også læra å rekna og skriva, men i den første tida var det svært få. På skulebudsjetta frå 1819 og utetter er det ikkje ført opp nokon sum til skulemateriell for Sund, Fjell, Austevoll og Møkster, berre kring 40 spesiedalar til lærarløner.

Først i 1830 er det til skulen i Austevoll løyvd pengar til bøker: Ein spesiedalar og 72 skilling til ein huspostill, og det same til ei Kingos salmebok. Skulen i Møkster sokn fekk og eit eksemplar av dei same bøkene til same pris. I tidbolken 1791 til 1827 var det såleis skralt med bøker og utstyr til skulen. Det var gjerne ikkje meir enn at læraren kunne bera det med seg i skrinet sitt frå stove til stove. Ei årsak til den ringe stoda med omsyn til bøker og utstyr, var at det offentlege ikkje ytte eit raudt øre til skulen. Dei einskilde soknene laut sjølv greia alle utlegga ved skuleskatten som var utlikna på bygdefolket, handelsstadene og kyrkje-eigarane.

Lærarløner og arbeidstilhøve.
Skulekommisjonen gjorde elles den 7. august 1820 vedtak om at når det galdt lærarlønene, var det ynskjeleg med auke, men "Commisionen erklærede enstemmigen at det for tilkommende aar 1821 maatte forblive med den for dette Aar fattede Beslutning saaledes at hver gaardbrugende Mand i det hele Prestegjeld yde for tilstundende Aar 12 skilling Species og hver Pladsmand 6 til Skolekassen."
Alt dette gjekk til lærarløner.

Skulefundasen slo fast at lærarane skulle krevja inn denne skatten sjølv, og det vart ei stor plage for dei, sidan skatten berre gjekk til lærarløner.

"Disse fastsatte Skolecassens Indkomster indfordres af hver Skoleholder i hans District, en eller 2 Gange om Aaret efter Almuens bequemmelighed. Skulde nogen wægre sig for den fastsatte Betalning, og udeblive dermed, da haver han det vidnefast af vedkommende at affordre, og derefter Restance Liste at indgive til Sognepræsten."

Fekk han ikkje inn desse pengane skulle han "lide Skade med mislige Betalere." Det var klårt at læraren på denne måten kunne koma i konflikt med folket i distriktet sitt, og skulekommisjonen såg snart at det var ei ring ordning, særleg for lærarane, og i 1820 vart dette vedtaket gjort:

"...Ligesom at det for hvert Sogn udtages af commision en tvende Mænd der hver i sit Distrigt indkræver foranførte Skolepenge, og derefter, inden November Måneds udgang udbetaler til enhver skoleholder sin bestemte Løn. Dog måtte disse Mænd aarligen ombyttes med andre."

Kommisjonen nemnde opp desse mennene til å krevja inn skuleskatten for 1820:
I Austevoll sokn: Anders Monsen Skaar og Ole Olsen Biercheland. I Møkster sokn: Johannes Knudsen Lille Kalsøen og Knud Pedersen Hille. Protokollen er underskriven av G. Castberg på Sunds prestegard den 23. juli 1821, og godkjend av stiftsdireksjonen i Bergen same året med underskrifter av Christie og biskop Pavels.

På denne måten fekk lærarane av seg ei stor tyngsle, og kunne meir samla seg om skulearbeidet utan til alle tider å måtta ta omsyn til "Almuens Bequemmelighed"

Læraren sine hjelperåder
Av hjelperåder til undervisninga hadde læraren ikkje stort meir enn han kunne skaffa seg sjølv, men var han fingernæm og oppfinnsom, kunne han laga mangt som kom til nytte, særleg i rekneopplæringa.
Meir om lærarens hjelperåder i undervisninga

Lærarar - vanskelege å finna
I skulefundasen var det fastsett at Austevoll og Møkster skulle delast i 3 skuledistrikt med kvar sin skulehaldar.

Men det var vanskeleg å finna folk som var skikka til lærarar, slik biskop Pavels skreiv i dagboka si etter visitasen i Sundskyrkja, 30. mai 1818:
"Den samling jeg holder før eller efter Kirkevisitasjonen af Skoleholdere og Medhjelpere, var her i Formiddag. Den havde, hvad de første angikk, lidet glædeligt. Møgster sogn har ingen skoleholder, Østervold en interministisk (mellombels) som ei synes at stikke dybt. Hovedsognet (Sund) har 2, men begge ønske sig entledigede. Endog om lærerlønnen forhøies, er man her utilbøielig til at være Skoleholder, da man kan fortjene langt mere ved Fiskerie. Saaledes ser det ud til at Præstegjeldets hele Skolevæsen om kort Tid gaae i Staa."

Så gale som biskop Pavels spådde, gjekk det no likevel ikkje.
Einskilde unge gutar tok etterkvart på seg lærararbeidet, og skulen gjekk sin gang, om det til tider berre var ein skulehaldar i kvar sokn, eller berre ein i båe soknene til saman.

Meir om tilhøvet for lærarane.

Tilsynet med skulen.
Etter Forordninga av 1739 og plakaten av 1741 var undervisninga sterkt knytt til kyrkja. Det var dei geistlege, bisp, prost og prest, som hadde tilsyn med skulen, og det fekk mykje å seia korleis desse tilsynsmennene såg på undervisning og opplæring av born og ungdom. Hadde stiftet ein skuleinteressert biskop og prestegjeldet ein tiltakande og dugande prest, med interesse for skulesaker, kunne undervisning og opplysning ha god framgong, trass i dei vanskelege økonomiske kåra dei fleste soknene streid med.

Somme av bispane vanvyrde skulehaldarane og ville ikkje ha noko med dei å gjera. Kanskje kom dette av at kyrkja hadde hatt monopol på all undervisning for born tidlegare, ved prestane og deknane sine i samarbeid med heimane.

No kom ustuderte skulehaldarar inn som eit nytt element i undervisnings-situasjonen, og mange kyrkjemenn mislika dette. Dei ville heller ha hjelp av heimane i undervisninga av borna, og på visitasferdene sine såg dei heller skeivt til lærarane og katekiseringa deira i kyrkja. Dei vart stundom nemnde som "slette Karle" og "de elendigste Subject hvorpaa Solen kunde skinne" dersom måten deira å spørja borna på ikkje fall i biskopen sin smak. Me kan nok likevel gå ut frå at mange hadde godt lag til å undervisa når dei fekk borna for seg sjølve. Det var i alle høve dei gamle skulehaldarane som lærde folket i Noreg lesekunsten.

Om Biskop Claus Pavels og tilhøva ved skulane i Østervold og Møkster sokn.

Skulelova av 1827 og verknadene av den for skulen i Austevoll og Møkster
Lova av 1827 om Ålmugeskulen på landet, vart vedteken av Stortinget 14. juli 1827 for heile landet.

Ho skulle avløysa Plakaten av 1741 og alle skulefundasane som kvart prestegjeld hadde fått utarbeidd, og som hadde vore i bruk fram til 1827.

Hovudinnhaldet i lova var:

  1. Ved kvar hovudkyrkje skulle det vera ein kyrkjesongar med så mykje utdanning at han kunne ta på seg å undervisa omgangsskule-lærarar.
  2. I hovudkyrkjekrinsen skulle det vera fast skule, anten i eige skulehus, eller i leigt lokale. Elles skulle ein halda fram med omgangsskule, men distrikta skulle delast i høvelege roder, slik at all born fekk 2-3 mnd skulegong for året.

Lova omhandlar fag og undervisningstid og slår fast:
Såvel i faste skular som i omgongsskulane skal det over alt undervisast i:
a. Lesing sameina med tanke-øvingar.
b. I religion og bibelsoge etter dei føreskrivne lærebøkene.
c. I song etter salmeboka.
d. I skriving og rekning.

Vidare:
Undervisninga tek til og sluttar kvar dag med bøn og salme. Kvar skule bør vera forsynt med ein Bibel, eit Nytestament, ei salmebok, ein postill, eit eksemplar av Grunnlova i konge-dømet Noreg, og desssutan eit eksemplar av lova om Ålmugeskulen og ei reknebok.
I lova stod det og at alle born var skulepliktige frå fylte 7 år. I særhøve kunne tida bli utsett til fylte 8 år. Alle born skulle og ha plikt til å møta til overhøyring på kyrkjegolvet frå fylte 12 år og to år etter konfirmasjonen. Kvart år skulle det og vera offentleg eksamen, der medlemer av skulekommisjonen og presten skulle vera til stades. Soknepresten skulle fastsetja tida for eksamen.

Verknader.
Det tok nok si tid før lova kunne gjennomførast her, noko grunna vanskar med å få skulehaldar, og noko grunna veik økonomi.

I 1827 var det 5 skulehaldarar i heile Sund prestegjeld, som då femnde om Austevoll, Møkster, Sund og Fjell sokner.
I Austevoll sokn skulte Helge Helgesen med ei løn på 12 spd. for året. Helgesen skulte elles i Austevollsokna frå 1827 til og med 1833. I Møkster sokn kom i 1829 Anders Johannessen Nødsheller som skulehaldar.

Den nye lova fekk verknad for budsjettet i 1829, med di det då vart avsett pengar til bøker som var nemnde i lova:
Ein Luthers huspostill og ei Kingos salmebok til skulen i Austevoll og det same til skulen i Møkster.

Dette er første gongen det er kjøpt inn skulemateriell for skulekassen sin rekning .

1836 - regulering av rodene.
Etter framlegg frå soknepresten, vart det i 1835 kjøpt inn mange nye bøker, forskrifter m.m, og i 1836, den 25. august, på Sunds prestegard, vart det vedteke å søkja kongen om å få oppretta eit nytt skuledistrikt for ein omgåande skulehaldar i Sunds og Fjells sokner, slik at det vart ein fast skulelærar og 9 omgangsskulelærarar i prestegjeldet.
Vidare vart det same dagen føreteke regulering av rodene, slik lova av 1827 gav føresegner om: "Efter at foranstående Skolecommision var sluttet, blev samme Dag en anden extra Commision afholdt for at regulere ovenomhandlede faste skolelæreres og de ni omgående Skoleholderes Distrigter i de tilbørlige Roder."

Oversikt over rodene etter reguleringa i 1836.

Sjå kart over skuledistrikta i 1836.

Endeligen blev angående den daglige Skoletid følgende Bestemmelse tagen:
I Månederne April, Mai, Juni, Juli, August skal dagligen skoles i 7 syv timer.
I Månederne November, December og Januar, 5 - fem - timer daglig anvendes til Skoleundervisning.
I Månederne Februar og Marts så fremt på Grund af indtræffende Forandring med hensigt til Vårfiskeriet indtreffende Periode Skoleholdernes Tarv skulde udfordre, at de to sistnævnte måneder til Skoleholdernes egen forteneste på Søen, til hvilken Omvexling, naar de desangående samråde sig med Sognepræsten, herved tilstedes den Frihed, kun at de iagttage Skolelovens Bydende med hensyn til den bestemte Undervisningstid for Børnene."

Sunds sokn hadde, omfram omgangsskuledistrikta, ein fast skule i Klokkarvik for 1. distrikt. Denne faste skulen dekka 1. Rode med desse gardane: Øvre Børnæs, Nedre Børnæs, Førdedalen, Førdestraumen, Førde, Sunds prestegard med underliggjande plassar, Nygård og Simavågen.

Rodeinndelinga 1791 og 1836. Ei samanlikning.

Sjå kart over samanlikning av skuledistrikta i 1791 og 1836.

Skuleverk i stampe - og etter 1827.
Vanskeleg å få lærarar til Sund, Austevoll og Møkster, "for hvis Utøy og Huslig Urenhed de fleste grue, og til hvilke Husdemoners uddrivelse lenge nok vil blive at arbeide".

Skulelova av 1827 var eit alvorleg forsøk på å betra skulestellet på landet i Noreg, men det førde ikkje så snart til gjennomgripande endring og betre tilhøve i skuleverket i alle høve her på Vestlandet og i våre sokner.

Økonomien var, her hos oss som elles, svært veik, og nye tiltak som kosta pengar laut venta. Lærarar som kunne arbeida i samsvar med føresetnadene i lova, var det få av. Soknene laut difor klara seg med dei kandidatane som baud seg fram til læraryrket, og større krav til pensa og andre nye krav som var nemnde i lova, måtte ein venta med til det kom betre tider. Difor heldt skuletilhøva i bygdene våre fram på same måten som før i lang tid etter 1827.

Bøndene var no som tidlegare oftast uviljuge til å yta meir til skulestellet, og når det galdt utlegg til dette føremålet frå kommunen si side, låg makta hos bonderepresentantane i skuleformannskapet. (Det kombinerede Formandskab).

For å kontrollera koss det stod til i skulen etter at lova av 1827 hadde teke til å verka, kom biskop Neumann på visitas i 1833. Dei unge var då flinke i tenksam kristendomskunnskap, og dei fekk og ros for god lesing i bok. Av 795 skulepliktige born i heile prestegjeldet, var det berre 28 som fekk undervisning i skriving, og ingen i rekning.
For å bøta på dette, vart det i 1835 oppretta ein fast skule i Klokkarvik, med hovudkyrkjesongar Kjærland som lærar, og utanom denne skulen var det 8 omgangsskuledistrikt.

Ein hadde lenge fåfengt prøvt å få skulehaldarar til Sunds prestegjeld, til og med frå andre distrikt.
Greve skreiv at det var vanskeleg å få lærarar til Sund, Austevoll og Møkster, "for hvis Utøy og Huslig Urenhed de fleste grue, og til hvilke Husdemoners uddrivelse lenge nok vil blive at arbeide".

Premiar til skuleborn.
I 1840 var det i Sund, Austevoll og Møkster 6 omgongsskulelærarar.
Fleire av desse var svært dugande, og dreiv opplæringa etter veksel-undervisnings-måten. Det vart løyvt 10 spesiedalar til premiar for lærarar som synte særs interesse for arbeidet sitt, og 5 spesiedalar til kjøp av premiar til skuleborn som hadde gjort seg verdige til det.

Denne ordninga, med premiar til lærarar og elevar, vart til etter framlegg frå Greve. Det var eit særsyn i denne tida, og tener bygdene våre til ære.
Slike "premier til flittige Børn" er med på skulebudsjettet i Austevoll og Møkster så langt fram som i 1878-1879 og 1880, med ein sum på kr 10 kvart år.
Siste året denne posten er med, er i budsjettet for 1885. Kommunen tok då til å få så store utlegg med skulehusbyggjing at dei tykte dei ikkje hadde råd til premiar.

Etter ei rundspørjing departementet gjorde i 1837 for heile landet var det 20% av elevane som lærde å skriva, 11% lærde litt rekning, medan 1 % vert nemnde som vidarekomne sidan dei kunne litt soge, geografi og naturkunne.
Samanliknar ein desse opplysningane med oversynslistene frå Greve for 1834-1838 og for heile Sunds prestegjeld for 1838, får ein dette resultatet:

Me finn av dette at det har vore stor framgang i skriving og rekning på dei 4 åra frå 1834 til 1838, og at dugleiken til borna i våre bygder stod på høgd med medeltalet for heile landet.

Conduitelister - oversynslister frå prestane om tilstanden i skulen.
Greve, som har diktert dei fleste av listene, er svært oppglødd når skulehaldarane syner dugleik og fin framferd, men ofte kjem han også med sure fråsegner:
"Anlæg og Dygtighed antagelige, Flid og Forhold taalelig gode."
" Hans anlæg ere ikke store og tiltrenger endnu længere Tids øvelse, inden den fornødne Færdighed af ham kan opnåes."
"Hans flid og Forhold haver ikke alltid anbefalet ham, dog i den seneste tid givet noget Haab for Fremtiden."

Tilstanden 1850.
I denne soga er teke med Conduitelister for 1828, 1834, 1850 og 1857. Dei gjev eit godt bilete av tilstandet i skulen dei ymse åra. Særleg er det mange opplysningar om skulen i den frå 1850.

  • Ingen fast skule i Austevoll

Greve skriv der at det då er berre 1 fast skule i prestegjeldet, den på Klokkarvik i Sund, men at det også kunne skipast ein i Austevoll om det hadde vore klasserom til det. Elles er talet på ungdomsskulelærarar 7 og undervisningstida til lærarane 10 månader for året.

  • Motviljen mot skulen og skulehaldarane er det slutt på, og til vanleg søkjer alle Skulepliktige born skulen.

Presten har halde så mange formaningstaler i kyrkjene og under skule-eksamen at det mykje godt er slutt på skuleforsøminga.

  • Lærarane er for det meste vel skikka til arbeidet sitt, og nokre endå til svært dugande.

Det er no ingen mangel på kandidatar til læraryrket, men då løna er altfor låg, sluttar ofte dei mest dugande lærarane tidleg i arbeidet sitt. Kunne løna aukast noko, ville den stendige skiftinga av lærarar truleg minka, men presten trur det er vanskeleg å få fleirtal i skulekommisjonen til å gå med på auking av lærarlønene. Dei vil argumentere mot, og grunngje motstandet mot dårlege innkomer av fisket dei siste åra.
Det ser ut til at dei 2 døvstumme borna som er nemnde i lista, har fått noko opplæring, men presten er ikkje viss på om dei kan så mykje av barnelærdomen at han kan la dei bli konfirmerte.

  • Ingen boksamling i Austevoll og Møkster i 1850

Dei 2 boksamlingane han nemner høyrer til i Sundsokna. Dei var skipa i samband med den faste skulen der. I Austevoll og Møkster var det ingen boksamling i 1850.

Aar 1850
Oversynsliste til biskopen i Bergen, over skulehaldarar i Sunds prestegjeld. Det er og gjeve ein del andre opplysningar, vedkomande skulen, t.d. talet på skulepliktige born i kvart distrikt m.m. Oversikt over skolevæsenet i Sunds præstegjeld, Sundhordlehns prosti. Av faste skular er det berre ein i Klokkarvik på Sund med Kirkesanger Niels Nielsen Telnæs som lærar. Resten er omgangsskular.

Oversynsliste over skulehaldarar i Sund prestegjeld år 1850

Opplæring av skulehaldarar og tilsetjing av kyrkjesongarar ved hovudkyrkjene etter Lov om Almueskolen paa Landet 1827.
Døme på korleis prestane kunne finna fram til ungdommar som var skikka til læraryrket: Greve hadde skuleeksamen på garden Birkeland i 1841. Mellom dei flinkaste elevane på denne eksamen var Niels Nielsen Storebøe. Han fekk ei skrivebok i premie.

I 1847 møter me han att som lærar i 2. skuledistriktet i Møkstrasokna, der han underviser til og med 1851. Han har då 5 ½ år tenestetid som lærar og har såleis byrja i 17-18 års alderen. Det er likt til at presten har vore heldig med valet av læraremne denne gongen, for Niels Nielsen får godt vitnemål i 1850: "Hans hældige Anlæg, understøttede af den hu erhvervde Færdighed, stiller ham ved siden af Prestegjeldets bedste ældre Skoleholdere. Et udmærket sædeligt Forhold i Forening med Flid og Iver, anbefale ham i høi Grad."

Lærarutdanninga.
Det største problemet i omgangsskulen var å skaffe brukande lærarar. Som Neumann skriv, fanst det i 1825 ingen undervisningsanstalt for lærarutdanning i Noreg. Prestane laut ta seg av den etter som dei makta det. Oftast var det dei flinkaste av konfirmantane som vart uttekne til lærarar.

Og i våre sokner fekk dei ei grundig kristendomsopplæring av Greve under konfirmasjonsførebuinga. Han merka seg då dei som hadde lett næme og hug til å eigna til seg kunnskapar. Og dessutan hadde han høve til, i samråd med eldre skulehaldarar, å finna ut om dei unge gutane hadde pedagogiske evner, hadde lett for åundervisa og hadde lag med born og kameratar. I dei store barneflokkane som gjekk i udelt skule, måtte læraren ofte setja dei større borna til å undervise dei mindre i vekselundervisningsmåten, og då kunne han sjå kven som hadde evne til å læra frå seg og hadde tolmod med dei små. Når presten då skulle ta ut kandidatar til skulehaldaryrket, hadde han tolleg godt kjennskap til dei som var aktuelle. Han tok dei då gjerne heim til seg i prestegarden og gav dei noko vidare opplæring i kristendom, lesing, rekning og geografi.

Etter den første skulestatistikken i 1837, var det i alt 7.000 ålmugeskular på landet i Noreg med 175.000 skulepliktige born.

Av desse gjekk 87% i omgangsskulen, 8 % i fast skule, medan 5 % ikkje gjekk på skule i det heile.

I omgangsskulen lærde 20 % å skriva og 11 % å rekna.
I fastskulen var tala i same fylgd 40 % og 33%.
Både omgangssskulane og fastskulane var gjerne udelte.
I fastskulane underviste kvar lærar 71 born i medeltal, og under desse tilhøva hadde det mykje å seia kva undervisningsmåtar lærarane nytta.

Opplæringsmåtane i skulen etter 1827.Vekselundervisning.
Dei 2-3 lærarane i soknene våre som hadde fått noko opplæring hos presten og klokkaren i hovudsokna og vore oppe til eksamen hos prosten, røynde nok etterkvart ut den beste måten å læra borna på var ved det daglege arbeidet i klassene sine, dersom dei då ikkje stivna til i gamle vedtekne metodiske føresegner.

Men gjennom hovudkyrkjesongaren i Sund si undervisning, bispane Pontoppidan og Neumann sine hjelpebøker, og det dei elles kunne få tak i av pedagogisk litteratur, fekk dei kjennskap til ymse andre metodar i undervisninga dei kunne prøva i sine eigne klassar. Og dei mest interesserte lærarane gjorde nok det.

Vekselundervisning.
Den læremåten som har vore i bruk så langt attende det har funnest menneske til, er vekselundervisningsmåten.

Det er denne måten som vert nytta når yngre syskin lærer av eldre, som igjen har kunnskapane sine frå foreldra, og dei i sin tur frå sine foreldre. Då det vart skipa skular med lærar, vart også denne måten nytta, frå så langt attende me har skrivne kjelder om undervisning.

Meir om vekselundervisning

Ved skulane i Austevoll og Møkster, vart denne læremåten mykje nytta alt fram mot år 1900. Ved Storebø skule vart såleis dei flinke elevane sette til å undervisa dei mindre framkomne i lesing, når læraren ikkje fekk tid til å ta seg av dei, den tida det var 2-delt og udelt skule i krinsen.

At denne undervisningsforma vart ein del av dei gamle omgangsskulehaldarane si metodiske niste på vandringa i dei vidsveimte skuledistrikta i Austevoll og Møkster, må me gå ut frå som sikkert, med di hovedkyrkjesongaren var tillagd mykje av opplæringa av skulehaldarane, og den mannen som var kyrkjesongar i Sund og lærar ved den faste skulen i Klokkarvik frå 1838, Niels Nielsen Telnæs, hadde eksamen frå vekselundervisningsskulen på Christi Krybbe i Bergen. Den lærdomen han sanka der, gav han nok vidare til læresveinane sine i Austevoll og Møkster.

Hjelpebøker for lærarane i omgangsskulen.
Ei "Haandbog for lærere i Omgangsskolen", skriven av biskop Neumann, kom ut i Bergen i 1825. Boka syner at biskopen er sterkt interessert i at skulehaldarane må få betre vilkår, og han vil gjerne gje dei gode råd i arbeidet deira. Boka gjev rettleiing i skriving og lesing. Som eit viktig råd held han fram at det ikkje kjem an på kor mykje elevane har lese, men om dei kan lese godt det dei har gått gjennom.

Inventarlista frå 1861 i første skuledistrikt i Austevoll syner at ei av biskop Neumanns Haandbøker fanst i samlinga. Truleg hadde skulekommisjonen kjøpt inn ei bok til kvar lærar, eller dei hadde skaffa seg henne privat, då ho var ei god hjelperåd i undervisninga.

I boka si peika Neumann vidare på kor viktig det er å kunna rekna, og særleg bra var det å vera flink i hovudrekning. Det var og fleire fag som kunne vera ynskjelege og gagnlege, men tilhøva tillet ikkje slikt. Den eigentlege undervisninga i omgangsskulen måtte avgrensast til bibelsoge og kristendomskunnskap. Han meinte likevel at skulehaldaren i einskilde høve, og dersom han makta det, kunne koma inn på fedrelandet si soge og geografi. Dessutan kan han undervisa noko i helselære og jordbrukslære.

Elles i boka peikar Neumann på mange sider ved undervisning og oppseding som kjem heile skulen til gode.

  1. Læraren bør venja elevane til å finna fram i bibelen sjølve.
  2. Bispen er interessert i vekselundervisningsmåten, og i denne samanhengen gjev han gode tilvisingar om korleis ein flink gut eller jente kan hjelpa til å undervisa 4-6 andre som er mindre, men denne undervisningsmåten må ikkje strekkast lengre enn til det elementære i lesing, skriving og rekning.
  3. Om korleis læraren skal syne si åtferd i skulen: "Lader Blidhed vise sig i eders Aasyn blandet med saamegen Alvorlighed som behøves for at vedligeholde Eders Anseelse." Han legg sterkt vinn på at læraren må vera rettvis i handsaminga si av elevane, han bør kjenna tilhøva i heimen, det må han ta omsyn til skal han rettvist kunna døma om åtferda og framgangen til eleven i skulen. "Lettsindighed i Opførsel som følge af et muntert temperament og sendrægtighed i at lære som følge af et mindre oplagt hoved, bør ikke lettelig straffes med Hug."

Bøker som var å få kjøpt etter 1827 og som lærarane kunne få kunnskapar av og bruke i undervisninga i skulen:

Det var ikkje alle skulehaldarane som åtte dei bøkene som dei etter landsskulelova av1827 burde ha, og ved visitasane sine laut biskopen fleire gonger innskjerpa at desse bøkene måtte ein i alle høve skaffa til lærarane på skulekassen sin rekning.

Dei ymse læreemna, lærebøker og hjelpebøker

Kristendomskunnskap, katekisme og forklåring og bibelsoge
Leseopplæringa og skriveopplæringa
Rekneopplæringa

Striden for utkoma, attåtnæringar og merkedagar i skulen.
Dei låge lærarlønene førde ofte til at skulehaldarane laut tena noko ekstra for å kunna greia seg. I våre bygder reiste dei gjerne på fiske om vinteren, dersom dei hadde helse til det, og elles kunne koma ifrå, for skuleføresegnene gav høve til det, i tida kring 1800.

Somme dreiv med treskograving, vreid vidjer eller fiska ved heimestrendene etter pale og lyr. I dalane lenger inne i landet kunne dei setja poteter og brenna brennevin, slik det er fortalt at Aasmund Olavson Vinje gjorde det. Einskilde var også vaksinatørar. Om sommaren for dei ikring med potekniven sin og sytte for at borna vart vaksinerte mot koppane. Andre dreiv med ottraskytteri eller for ikring med børsa på jakt etter alke eller orre. Noko var det jamt å få, om ikkje børsa var tauvra

Somme kunne også binda garn eller not i skulen medan elevane skreiv eller hadde noko for seg dei kunne greia sjølv. Å binda not gav ei innkome på 20 øre for ei al med 240 moskar breidd. Joseph Johannessen Lille Sangolt i Trolandshamar, hadde såleis stundom garnbittet med seg i skulen.

Men einskilde, som vart godt gifte med ei jordajente eller ei ung enkje, kunne også få hand om eit småbruk med eit par kyr og nokre sauer. Då fekk dei poteter, mjølk, smør og kjøt til hushaldet og ull til klede. Dei som var flinke til å skriva og stila, fekk skrivearbeid for kommunen ved folketeljingar og anna. Alle skjelingar ein kunne fortena, kom vel med. Var dei så heldige å få ein kyrkjesongarjobb etter lang og trugen temneste som skulehaldar, var dei vel framfødde, for eit slikt ombod gav ei 40-50 spesiedalar i innkome for året attåt dei 12 dalane dei fekk i løn for lærarjobben.

Flytting mellom krinsane i all slags ver førde stundom til ulukker, i alle høve for dei som laut ferdast i båt. Tørres Børnes, som medan han gjekk på seminaret, baud seg til å overta eit skuledistrikt med kyrkjesongarpost for 50 spesiedalar, og som sidan også fekk eit slikt ombod i Møkster, kom såleis vekk i 1878. Han fylgde ein garnbåt som skulle på sørafiske, og hadde både gongeklede og sengklede med og dessutan sengehalm. Båten kollseglde, og dei fann Tørres drukna, med halmviskar kring omledene. Truleg har han prøvd å symja i land, men har vasa seg inn i all halmen som låg og flaut. Han fekk det ettermælet at han hadde vore ein godlidande og kjærleg skulemeister som både born og foreldre syrgde over å missa.

Dommedag kom ikkje

Om skuleeksamen etter lova av 1827.
Etter denne lova skulle det kvart år vera offentleg eksamen der medlemer av skulekommisjonen og prestane skulle vera til stades.

Greve tok snart til med slike prøver, først i kyrkjene, og sidan i høvelege stover i dei ymse skuledistrikta. Borna vart prøvde i "de befalede Læregjenstande", til å byrja med i kristendom, forstandsøving, lesing, skriving og rekning, og i "geographie", sidan og i andre fag.

Dei som hadde vore flittige og var flinke, fekk premiar. Dei late og likesæle vart "tilbørlig refsede." Særleg var Greve streng når det galdt forsøming av skulen. Då laut ofte foreldra møta i prestegarden og forklara seg om grunnen til forsøminga. Skulehaldaren kunne og få "Oppmuntringspremie", om det synte gode resultat av arbeidet hans. Greve prøvde å nå over heile det vidsveimte kallet sitt med eksamenar.

I 1848 hadde han prøve på desse stadene:
Den 2. juli på Glesværholmen for Sund Sokns 3. distrikt.
Den 8. august på Søreide for Austevoll sokns 2. distrikt.
Den 15. august i Møkster kyrkje for Møkster sokns 2. distrikt.
Den 18. august for Sund Sokns 4. distrikt på garden Steinsland.
Den 26. august på Lerøy for Sund sokns 2. distrikt.
Den 29. august på Østre Bagholmen for Austevoll sokns 1. distrikt.
Den 16. november i hovudkyrkjesongar Niels Nielsen Telnæs sitt hus for den faste skulen i prestegjeldet på Klokkarvik.

Tilsaman hadde han såleis 8 skule-eksamenar dette året.

Ordninga med munnleg eksamen i barneskulen, heldt i vår kommune fram like til siste verdskrigen. Det var ein spanande dag for borna, då både lærar, prest og tilsynsmenn var til stades.

Dei som var fødde kring århundreskiftet og fram mot 1920-åra har mange minne frå desse dagane. Då fekk dei gå i besteklede og lersko, og fekk også god niste med i skulen. Men stundom var det born som ikkje kunne møta til eksamen grunna "Mangel på fornødne Klæder." Det var mange fattige heimar i den tida, og store barneflokkar i mange hus. Foreldra hadde ikkje alltid høve til å kle borna sine opp, så dei skamlaust kunne møta for prest og skulekommisjon.

Skildringar av skuleeksamen

Nedanfor fylgjer nokre protokollar frå eksamensdagar Greve hadde kring i soknene sine:

  • (Skuleeksamen i Møkster kyrkje for Møkster skuledistrikt, 8. september 1838):

    "Med Glede erfaredes at de Misligheder der forrige Aar her i Distrigtet fandtes med Skoleholderens Fliid, her nu for en Stor Deel vare afhjupne. En Deel af Børnene udmærkede sig med megen vakker Renlæsning, og Pluraliteten læste antagelig godt i Bog, ligesom ogsaa flere fremviste Prøver paa læselig Sammenskrift, enkelte endog paa Latiquasisk Skrift. I Regning og Geographie vare kun en Saare Ringe Begyndelse gjort. Imidlertid haabes at ogsaa heri ved Skoleholderens Anstrengelse behagelige Fremskridt senere vil erfares. I Bibelhistorie og Kristendomskundskab befandtes Børnene i Almindelighed efter deres Alder vel underviste."

  • Eksamen for Austevoll distrikt i Austevoll kyrkje, 22. august 1839:

    "De fleste af Børnene læste med Færdighed godt i Bog og besad efter deres Alder temmelig god Forstandsudvikling og Christendomskundskab. I Geographie og Regning havde de kun haft liden Øvelse, hvorfore Skoleholder tilsagdes for Eftertiden nøye at følge den meddelte Timetabell, derimod befandte nesten alle øvede i Skrivning, og ikke faae udmærke sig endogsaa deri."

  • Eksamen for Austevoll/Møkster-distriktet i Austevoll kyrkje, 21. september 1839:

    "Nogen Forbedring i Renlæsing siden forrige Aar sporedes, vel ogsaa noget bedre i Skrivning, men i det hele taget stod de fleste temmelig tilbage, og i Regning og Geographie havde liden eller ingen Øvelse fundet Sted, ligesom heller ikke Pluraliteten var bragt synderlig vidt i Christendomkundskab."

Vi ser av dette at det varierar med kunnskapen frå år til år og frå distrikt til distrikt. Sjukdom og forsøming av skulen av den grunn, kan også ha verka inn på resultatet av prøvene.

Greve var streng om forsøminga var stor:
"Med Misnøye erfaredes af Protocollen at flere Forsømmelser fra Børnenes Side havde fundet Sted, og bleve paa Grund af en Piges totale udeblivelse fra Skolen hendes Foreldre at tilsige at Møde paa Sunds Prestegaard førstkommende Torsdag for af Sognepræsten at advares og mulcteres, saafremt de ikke da indfinder sig."

Når det galdt opplæring i song etter salmeboka, finn vi ikkje nokon merknad om den. Kvar eksamen byrja og slutta med "Afsyngelsen af et Salmevers", og skulehaldarane byrja og slutta skuledagen med bøn og song. ·

Aar 1838, den 8. September, Skoleexamen for Møgsters Distrigt i Møgster Kirke
Aar 1839, den 22. august, Skoleexamen for Østervolds Distrigt i Østervolds Kirke
Om skuleeksamen på Birkeland i 1841
Om skuleeksamen på Storebø i 1847

Ein dag i omgangsskulen.
Det er ljos morgon då ungane tok til å rekja frå gardane ikring. Dei som budde på øyane, vart førde i færingsbåt til ei lending og gekk så sjoarvegen opp til stova der skulen held til desse dagane. Skulehaldaren var alt komen og sat oppmed bordenden. Skulebordet var eit langbord med bukkar som høyrde til i roden. Skuleskrinet hadde læraren attmed seg. Gutane sette seg på eine sida, jentene på andre.

Meir om ein dag i omgangsskulen

Instruksar og føresegner for lærarane.
I den første omgangsskuletida, frå 1791 og utetter, hadde lærarane i Austevoll og Møkster føresegnene i skulefundatsen å retta seg etter.

Likeeins var det i andre prestegjeld og sokner, som fekk faste skuleordningar frå 1750. Men føresegnene for lærarane kunne bli noko ulike frå sokn til sokn, sidan det var dei lokale styresmaktene som laga skuleplanane for kvart prestegjeld.

Frå 1834 fekk ein difor ein allmenn instruks for heile Bergens Stift, godkjend av stiftsdireksjonen den 22. juni 1834.

Folkesetnaden i Austevoll og Møkster- frå 1701 til 1865, etter manntalet i 1701 og folketeljingane i 1769, 1801 og 1865.
Sidan Austevoll og Møksterøyane steig or havet, har det ofte skift med folkesetnaden. I lange tidbolkar låg landet mykje lægre enn no, nedtyngd av tjukke islag. Berre dei høgste haugane og åsdraga var synlege over havflata, omfløymde av samanhangande straumar og sund. Men etterkvart som isbreane tinte, steig landet litt etter litt. I dag kan ein finne gamle strandliner mange meter oppe i berget, og leitar ein etter buplassar og andre fornfunn, kan ein finna vister etter lægra åt strandbuarane langt inne på land. Og sidan dei første småflokkane av veidemenn og fiskarar for ikring her i skinnbåtar og på samanbundne flåtar, har folkesetnaden auka og minka i takt med gode og dårlege tider.

Stundom var bygdene mest overfolka, slik at det vart lite rom for ungdomen og deira tiltak. Det førde til utvandring frå heimegrendene i vikingtida, til Vesterhavsøyane, Island og Grønland, og etter 1850 til Amerika.

Truleg var her bra med folk på 1200-talet, og fram mot 1350, men Svartedauden og andre drepsotter la bygdene aude, så her mest ikkje fanst att levande liv av mannerasen.

Nokolunde pålitande skriftlege kjelder om folketalet får me først etter år 1700. I 1701 vart det teke manntal i landet vårt, altså berre talet på menn, guteborn, tenestekarar og drenger. Vaksne kvinner og jenteborn vart ikkje talde, men ein lyt rekna med at det var like mange av dei, som av gutar og menn. Manntalet 1701

Husstoda på ymse gardar i Austevoll og Møkster i 1776 - og då omgangsskulen byrja i 1791.

På Storebø var det då 15 bruk, og Lyseklostergodset åtte alle bruka på garden. Omframt Storebø åtte Lysekloster også Øvre Vaage, Hufthamar, Birkeland, Bjånes, Bjelland, Nordeide, Søreide og Blænes.

I dette oversynet er det berre teke med bustadhus. Løer, florshus, naust og andre uthus er ikkje tekne med her, berre hus som det var råd for omgangsskulen å nytta.

Storebø, Birkeland, Hufthamar, Bjånes og Bjelland

Nordeide, Søreide og Møkster

Om røykstovene

Dei første skulehusa
Dei første skulehusa som vart bygde i kommunen, hadde stover (undervisningsrom) på 5x5 meter (8x8 alner) t.d. skulehuset på Trolandshamar. Det er då truleg at mange røykstover kringom på gardane, slik som den på Hufthamar, hadde desse måla, og at ein i omgongsskuletida har funne at dei var høvelege til undervisningsrom med det barnetalet som då var i rodene. Større stover var tyngre å verma opp.

Men der slike fanst, som t.d. Storestova på Våge med sine 9,6x 9,6 alner, vart dei leigde til Rodestover i 1860-åra då skulen helst skulle vera på ein stad. Handelsstadene hadde gjerne ei lita skulestove i dei mange bygningane som vart reiste der, serleg om kjøpmannen hadde privatundervisning for borna sine.

Desse 4 første skulehusa som var bygde i samhøve med lova av 1860, var bygde som dei vanlege lemstovene kring på gardane.

Det første hadde same måla i grunnplanet som vanlege bondestover, medan dei 2 neste var ei al større både i lengd og breidd, og det som vart bygt på Selbjørn hadde ei stove på 10 x 10 alner.
Dei 3 romma i Trolandshamarhuset var desse:

Stove (undervisningsrom) 8x8 alner (5x5 m) 25 m2
Kammers (Avtrædelseværelse) 2,5x 3 m 7,5 m2
Gang 2,5x 3 m 7,5 m2
    40 m2

Husa på Storekalsøy, Stolmen, Storebø og Selbjørn hadde desse måla:

Storekalsøy 9x9x5 alner (5,6x5,6m2) 31,6 m2
Stolmen   31,60 m2
Storebø   31,6 m2
Selbjørn 10x10x5 alner 36,3 m2

Leikeplassen borna hadde til rådvelde var på 10 ar eller 1000 m2. Dette eine målet skulle også dekka tomten til huset.

Av kontrakten mellom kommunen og byggmeister O. Vatne, Stord, når det gjeld Storekalsøy skule, går det fram kva materialar som vart brukt, og korleis det vart sytt for avtrekk (ventilasjon) og oppverming.

Tidbolken frå 1860 til 1910
Krinsregulering, skulehusbygging, sentralisering og strid.
I og med landskulelova av 1860 vart det gjeve statstilskot til folkeskulen gjennom amtskule-kassane, og det vart då mogeleg for kommunane å byggja skulehus, der folketettleiken var størst, og der barnetalet var stort nok til ein fast skule

Slike tyngdepunkt tok til å veksa fram både i Møkster og Austevoll sokner i 1850-60 åra.

Folketeljinga frå 1865 syner ein tendens til gruppering i visse område.

I Møkster første skuledistrikt er det Storekalsøy-området,
i 2. distrikt Stolmen, og i
3. distrikt Selbjørn med Veivåg som midtpunkt.

I Austevollsokna er det på Hundvåkøy bra folketettleik på gardane Austevoll, Troland, Melingen, Torang og Økland. Her er Trolandshamar det naturlege senteret.

På Hufterøya budde det mykje folk i Storebø-området, og la ein her til gardane Haugland, Birkeland og Hufthamar, vart det ei såpass sterk eining med omsyn til barnetalet, at det var grunnlag for byggjing av skulehus.

Me ser såleis at voksteren i folketalet, konsentrasjonen av ibuarane i visse område, økonomisk fromgong og stønad frå staten førde til ei utvikling på ein fast stad, og i Trolandshamar krins varde ordninga med rodestover fram til 1868. Men frå andre omgongen det året, 3. september til 26. november, vart skulen halden "i det af communen opførte Skolehus på Trolandshammeren."

Trolandshamar krins var såleis den første i Austevoll og Møkster som fekk fast skule og skulehus etter lova av 1860, altså 8 år etter ho var vedteken. I dei andre krinsane var det framleis omgongsskule, men etterkvart med skulen i faste rodestover.

Det første vedtaket om skulehus her i kommunen lyder slik:

Aar 1863, den 29. Marts, blev paa Østervold afholdt Skolecommision for Østervolds Sogn. Samtlige Medlemmer vare tilstede med undtagelse af Niels Iversen Haukenæs. I betragtning af Kostbarheden ved at leie Locale til skolen og Vanskeligheden med at erholde noget hensigtsmessigt dertil, kom Undertegnede til den Anskuelse, at det vil blive billigere for Communen og gavnligere for Skolevæsenet mod Udredelse af det halve Beløb af Bygningns kostende af Amtskolecassen, at faa opført et Skolehus paa Gaarden Trodlands Grund, saaledes at Skolebygningen kunde blive anvendt til Benyttelse baade for 6. og 7. Kreds i Østervolds Sogn, hvorfore herved enstemmigen indstilles til Communebestyrelsen at bevilge det fornødne til Bygningens Opførelse."

Greve G.C.Meidel Jph. Sangolt

Det andre skulehuset i kommunen vart bygt på Stangeland på Stolmen i Møkster Sokn i 1876-77, og Møkster fekk det andre skulehuset på Hilde på Storekalsøy i 1882, og det tredje i Veivåg på Selbjørn 1887-88.

Det andre skulehuset i Austevollsokna vart bygt på Storebø i 1887.
Skulehusbyggjinga stogga så opp ei tid, delvis grunna store utlegg med byggjing av kyrkjer både i Austevoll og Møkster.

Såleis vart det bygt ny kyrkje på Storebø og på Stolmen og kapell på Storekalsøy. Desse var ferdige i 1891. Men hovudgrunnen til stoggen i skulehusbyggjinga var ordninga med sentralisering og altfor store krinseiningar etter lova av 1889.

Det at det kunne vera opptil 35 elevar i ein klasse, krov store skulestover, og i same lei verka også det at krinsane burde gjerast så store at ein fekk fleire klassar ved ein skule. Ein føresetnad for dette var at klassane hadde faste skular, og desse skulle som tidlegare ha rom i eigne bygg eller leigde lokale.

1861 - ny krinsinndeling
Med skulelova av 1860 fylgde at bygdene skulle delast inn i skulekrinsar.

I kvar krins skulle det vera ein fast skulestad anten i leigt eller eige skulerom. Likevel vart det kravt fast fast skule berre i krinsar med minst 30 born. Der det var mange nok born til det, skulle ein og gjennomføra klassedeling. I vår kommune vart det no nyordning med skulen, med di kvar krins etterkvart fekk ei fast "kredsstue" eller Rodestove, der skulen heldt til i kvar omgang.

På dei fleste gardane var det i denne tida berre eitt rom som kunne vermast opp, og det var klårt, at særleg i vintertida, måtte husfolket vera inne om skulen kom til gards, for denne stova var både arbeidsrom, soverom og skulerom. Der sat gjerne husbonden og laga tresko, besten ved eit bord med notbittet sitt, og kvinnene spann eller vov. Matlaginga måtte gå for seg inne, og småborna leika seg. Men midt i stova, ved det store langbordet, sat læraren med skuleborna. Det vart gjerne stilt i stova når skuledagen byrja med eit salmevers, og skulehaldaren las ei morgonbøn or Kingos salmebok. Dei vaksne var gjerne også interesserte i kva borna kunne og i skulemeisteren sine utlegningar, men det vanlege kvardagsspråket i stova tok snart til att, og lufta vart tung og vond å pusta i.

Eit vilkår for å koma bort frå all den uroa som skulen i bondestovene førde med seg, var at det kunne finnast eigne rom å halda skule i. Og der dei økonomiske tilhøva var så romslege at bonden hadde to stover som kunne vermast opp, vart det gjerne ordna slik at den eine gratis, eller mot ei lita godtgjersle vart overlaten til skulehaldaren når han var i roden. Denne ordninga med faste rodestover vart såleis ein mellomting mellom omgangsskule og fast skule.

Frå skulekommisjonsmøtet i Krosshamn 6. april 1861 der ny krinsinndeling vart gjort, går det fram av vedtaket at det er fast skule med rodestover i desse krinsane i Austevoll sokn:

1.krins  
  Drønen
  Bussesund m. fl
  Rodestove på Drønen

2.krins  
  Kolbensvig
  Heiemark m.fl.
  Rodestove

3.krins  
  Nordeide
  Søreide m. fl.
  Rodestove

5.krins  
  Storebø
  Bjaanæs
  Rodestove på Storebø

7.krins  
  Tarang
  Økland
  Rodestove på Tarang

I Møkstrasokna er det fast skule med rodestover i desse krinsane:

Nr 1. Storekalsøy. Rodestove på Hille.
Nr 2. Horgen og Møkster. Rodestove på Møgster.
Nr 3. Litlekalsøy. Rodestove på same øya.
Nr 5. Stolmen. Rodestove på Aarland.
Nr 6. Salthella, Djupevåg m. fl. Rodestove på Ytre Rabben.
Nr 7. Kalvenæs, Lundøen m. fl. Rodestove på Fagerbakke.

I Austevoll sokna er det såleis 5 faste skular med rodestover, medan det i Møkster er 6. I Austevoll 5 omgangsskular (altså halvparten) og i Møkster 1 omgangsskule(1/7). Det vart då løyvt 10 spesiedalar av skulekassen til leige av rodestover i Møkster sokn, medan det for Austevoll berre vart løyvt 5.

Etterkvart tok det til å koma søknader om eigne skulehus frå dei ymse krinsane. Grunngjevinga var som oftast den at det ikkje var råd å få leige høvelege lokale til skule. Skulehusa kom også etterkvart, først i krinsane med mest born og der dei kunne skipast i 2 eller 3 avdelingar og sidan i dei andre med noko mindre elevtal. Gjerne vart det første huset bygt i kyrkjekrinsen der kyrkjesongaren budde og hadde storparten av undervisninga si, eller der det budde ein handelsmann med mykje makt og stor innverknad på avgjerdslene i skule- og kommunestyringa.

Vedtak om krinsordninga på skulekommisjonsmøte i Krosshamn 6. april 1861

Krinsordninga i Austevoll og Møkster
Or Copibog for Sunds prestegjelds formannskap 15.9. 1891

Til Amtskolestyret:
Vedlagt tilstilles det ærede amtskolestyre de respektive kommunebeslutninger af 2. juli og 18. august d.å. til kredsregulering i Møgster og Austevoll skolekommuner.

Møgster skolekommune vil efter den besluttede regulering indeholde følgende kredse:

1. Møgster kreds 12 uger samlet skole 7 Børn
2. Storekalsøen kreds 21 uger 2 delt skole 33 Børn
3. Lillekalsøen kreds 9 uger samlet skole 6 Børn
4. Hævrøens kreds 9 uger samlet skole 6 Børn
5. Stolmen kreds 20 uger 2 delt skole 34 Børn
6. Selbjørn kreds 27 uger 2 delt skole 61 Børn
(15 storskolen, 12 småskolen.)

I de større kredser, Storekalsøen, Stolmen og Selbjørn er opførte skolehuse med skoleværelser. I de 2 første af saadan størrelse 9x9x5 alen.
I de øvrige 3 kredse leies lokale.

Austevolds skolekommune vil indeholde følgende kredse:

1. Trolandshammerens kreds 36 skoleuger. 3 delt skole ca. 70 Børn
2. Sandtorv kreds 9 uger samlet skole 11 børn
3. Storebø kreds 24 uger. 2 delt skole 45 børn
4. Eides kreds 24 uger 2 delt skole 45 børn
5. Heimarks kreds 24 uger. 2 delt skole 50 børn

Skolestyrenes forslag har som det vil sees af dokumenterne været forelagt overtilsynet til udtalelse, og har samme intet andet havt at bemerke ved dem, end at den foreslaaede ordning for Trolandshammer kreds vedkommende ikke var lovmedholdig. Dette er nu rettet paa, i det det for Trolandshammers kreds er bestemt 3 delt skole med 12 uger for hver afdeling.

I Trolands- hammers kreds i Austevold er skolehus, men skoleværelset er kun 8x8x4,25 alen, hvorfor det maa paabygges eller paa anden maade udvides. I Storebø kreds er skolehus med skoleværelse 9x9x5 alen. I Sandtorv kreds leies lokale. De 2 øvrige kredse i Austevold mangler for tiden lokaler. Der vil i begge blive opført skilehus,men da kommunen for tiden har stiftet betydelig gjeld,20. 000 kr, ser man sig ikke for nærværende istand til at utrede omkostningerne til disses opførelse samt ved ombygning av Trolandshammerens skolehus, derfor sendes andragende om udsettelse af lovens ikrafttræden for Austevolds skolekommune, og det ærede amtskolestyret bedes at ledsage dette med sin anbefaling:

Amtskolestyrets antagelse af de fattede beslutninger håbes. Da sagens samtlige dokumenter følge hermed, kan sagen ikke herfra forelegges overtilsynet, men tør man anmode det ærede amtskolestyre om at forelegge den for samme."

Krinsreguleringa av 1861 og 1891. Ei samanlikning.
Samanliknar ein krinsreguleringa frå 1861 med den frå 1891, vil ein sjå at · krinsgrensene på dei større øyane er sterkt utvida ved samanslåing av mindre krinsar.

På Hundvåkøy
er krins nr 6 ( Austevoll,Melingen,Troland,Austre-og Vestre Bakholmen og Pirholmen) med 28 born. Krins nr 7 (Taranger og Økland med 25 born) og krins nr 10 Skår med 5 born, alle krinsane på øya, slegne saman til ein -Trolandshamar krins, med tredelt skule, 70 born og 36 vekers undervisning for året.

På Selbjørn
er krins nr 6 (Salthella,Djupevåg,Tøkje,Ytre Rabben,Indre Rabben,Noven og Veivåg med 31 born) og krins nr. 7 (Kalvanes,Lundøy,Eikholmen,Fagerbakke og Drivenes med 20 born) slegne saman til ein for heile øya pluss Lunnøy og Eikholmen, Selbjørn krins med 61 born, 2-delt skule og 27 veker for året.

På Huftarøy
er krins nr 5 (Storebø og Bjånes med 24 born) slegne saman med krins nr 8 (Hufthamar,Birkeland og Haugland med 24 born) til Storebø krins med 65 born, 2 delt skule og 24 veker undervisningstid for året. Krins nr 3 (Nordeide,Søreide og Bjelland med 23 born) og krins nr 4 (Haukanes,Bratta, Sandvik og Såtendal med 12 born) er slegne saman til Eide krins med 44 born, todelt skule og 24 veker for året. Krins nr 1 (Drøna, Rostøysund,Nauthella og Bussesund med 15 born) og krins nr 2 (Kolbeinsvik, Heimark, Vassnes, Naustheller og Straumsøy) er slegne saman til Heiemark krins med 50 born, todelt skule og 24 veker undervisningstid for året.(Barnetalet som er oppgjeve for småkrinsane, er frå krinsreguleringa i 1861.)

Det er på denne måten ved krinssamanslåinga føreteke ei minking i krinstalet, frå 17 i 1861 til 11 i 1891.

Ikkje alle var glade for dette. Mange born, særleg på Huftarøy - fekk lang veg gjennom skog og mark og med skyss i robåtar haust og vinter. Men føremunen var fast skule med skulehus og betre klassedeling. Dei lange vegane førde til mykje forsøming og strid for eigne skulehus i mindre krinsar.

Delvis vart også foreldra ilagde bot om borna forsømde skulen, såleis i Haukanes og Drøna. Ofte laut dei "gjenstridige" bøya seg for overmakta og søkja sentralskulen om han enn låg urimeleg langt borte. Men i somme krinsar gav dei seg ikkje, og stridde seg etterkvart fram til ein eigen skule i lokalmiljøet.

Då skulelovene av 1889 låg føre og kommunane skulle til med gjennomføringa, hadde Austevoll og Møkster desse skulehusa ferdigbygde:

Austevoll sokn:

  • Trolandshamar skule med eitt undervisningsrom 8x8x4,25 alner.
  • Storebø skule med 1 undervisningsrom 9x9x5 alner.
  • Kommunen hadde påemna byggjing av 2 nye hus - eitt i Eide og eitt i Heiemark krins og dessutan påbyggjing av Trolandshamar skule slik at undervisningsrommet vart større. Austevoll kommune søkte difor om utsetjing med gjennomføring av lova til desse husa vart bygde. Grunngjevinga var at det var vanskeleg å få leiga brukande undervisningslokale og at økonomien var dårleg sidan ein var i gang med nytt kyrkjebygg som det vart teke opp eit lån på kr. 20.000,- til. Det låg kanskje også under at det kunne vera klokt å vente lengst mogeleg med gjennomføringa av den nye krinsordninga og på den måten sleppa bråk med foreldra til dei borna som fekk altfor lang skuleveg.

Møkster sokn hadde desse husa ferdige:

  • Storekalsøy skule med eitt undervisningsrom på 9x9x5 alner.
  • Stolmen skule med eitt undervisningsrom på 9x9x5 alner.
  • Selbjørn skule med eitt undervisningsrom 10x10x5 alner.

Dei nye krinsane som framleis vanta skulehus var:
I Austevoll sokn:

  • Eide krins, Heiemark krins og Sandtorv krins.

Møkster sokn:

  • Møkster krins, Litlekalsøy krins og Hevrøy krins.

I dei små krinsane med lite born var det lettare å få leige lokale enn i dei større. I Eide og Heiemark krinsar med som fylgjer 45 og 50 born, der det kunne bli 25 til 30 born i 1. eller 2. avdeling, skulle det store stover til. Her vart kommunen nøydd til å byggje så snart det var råd.

Den 23.3. 1892 er det av skulestyreformannen sendt skriv til Søndre Bergenhus Amtsskulestyre, der han ifylgje vedlagt framlegg til riss frå Austevoll skulestyre, og vedtak om løyving frå kommunen, søkjer om halvparten av kostnaden, kr 5500, av den kalkulerte kostnaden for byggjing av skulehus i Eide og Heiemark, og 1 i Trolandshamar krins. Han søkjer om dette som tilsot frå amtskuleklassen.

Distriktslækjar Kruger som formann i Sundhedskommisionen, har også fått skulehusplanane tilsendt til fråsegn i samsvar med paragraf 13,2 i Lova. Og den 5.5. 1892 er det til amtsskulestyret sendt opplysningar om storleik på skulehuset i Trolandshamar, luftvolum i skulestova m.m Distriktslækjar Kruger har hatt ymse merknader til planane, t.d. om plassering av vindaugo, om lite luftvolum pr barn i klasserommet m.m, men formannen meiner denne anken lett let seg ordna, då det berre vil bli 25 born i klassen i staden for 35 som Kruger har rekna med.

Her kan du lesa om skulen før 1800